Livmorhalskreft

vondt i magen
  • Livmorhalskreft rammer stort sett bare kvinner som har vært seksuelt aktive. Risikoen for denne krefttypen øker med flere sexpartnere.
  • Årlig rammes rundt 300 kvinner av livmorhalskreft i Norge. Kreften utgår fra livmormunnen eller livmorhalskanalen.
  • Humant papillomavirus (HPV), som overføres ved seksuell omgang, har vist seg å være en viktig årsak til livmorhalskreft.

De fleste seksuelt aktive kvinner blir utsatt for smitte med HPV, men få utvikler livmorhalskreft: Omtrent én prosent. Kvinner med svekket immunsystem kan ha økt risiko for å utvikle livmorhalskreft. Røyking synes også å øke risikoen, sannsynligvis ved at det påvirker immunsystemet i livmorhalsen.

En HPV-infeksjon er vanligvis harmløs og temporær, og gir ingen symptomer. Det er mange typer av dette viruset. Av typene som anses for å være høyrisiko-virus er type 16 og 18 de vanligste. Type 31, 33 og 45 har også blitt påvist i vev fra livmorhalskreft. Type 6 og 11 kan gi kjønnsvorter (acuminate condylomer).

Vaksine mot HPV har vist lovende resultater med å redusere hyppigheten. Det er markedsført to vaksiner. Den ene er rettet mot type 6, 11, 16 og 18, og den andre mot 16 og 18.

Utviklingen av livmorhalskreft tar gjerne flere år, og går gjennom forstadier av varierende alvorlighetsgrad (cervical intraepitelial neoplasi: CIN 1–3).

CIN 1–2 går ofte tilbake av seg selv. Det er ikke gitt at en med CIN 3 vil utvikle livmorhalskreft, men det er vanskelig å forutsi progresjonen i disse tilfellene. Derfor behandles alle tilfeller av CIN 3, mens man ved CIN 2 avgjør behandling individuelt.

Stadiene ved livmorhalskreft:

Stadium I: Svulsten er kun lokalisert i livmorhalsen.
Stadium II: Svulsten har vokst utenfor livmorhalsen til støttevevet omkring, eller til øvre del av skjeden.
Stadium III: Svulsten har vokst fast til bekkenveggen eller til nedre del av skjeden.
Stadium IV: Svulsten har vokst inn i urinblæren, inn i endetarmen, eller har spredt seg til andre steder i kroppen.

Les mer her