Menn og inkontinens

Stigma knyttet til menn og urinlekkasje hindrer dem ofte i fra å søke medisinsk hjelp. Selv om det opptrer sjeldnere hos menn enn kvinner, skjer det flere enn man tror og det kan skje menn i alle aldre.

Forekomsten av urininkontinens hos menn i 50-årsalderen er lavere enn hos kvinner i samme aldersgruppe. Med økt alder øker også forekomsten. Likevel har det ikke noe med aldring å gjøre, men relateres direkte til andre helsetilstander som forstørret prostata, prostatakreft og nevrologiske tilstander som Multippel Sklerose, Parkinsons eller Alzheimers. Diabetes og overvekt kan også øke, om enn i mindre grad, risikoen for urinlekkasje hos menn.

Behandlingene nedenfor foreslås for pasienter med ukomplisert inkontinens, det vil si uten å være periodisk eller assosiert med smerter, hematuri, gjentagende infeksjoner, vannlatingsproblemer, strålning i prostata eller radikal bekkenbunnskirurgi. For pasienter med slike symptomer anbefaler vi henvisning til urolog omgående.


 

DIAGNOSTISK VURDERING

Mannlig inkontinens kan deles inn i symptomgrupper som kan være til hjelp ved vurdering. Menn med etterdrypp kan bli bedre ved hjelp av bekkenbunnstrening, samt ved å hjelpe tømming av urinrøret gjennom å trykke lett med fingrene bak scrotum og trykke litt fremover.

Stressinkontinens kan forekomme hos menn etter prostatakirurgi. Urge-inkontinens innebærer forstørret prostata eller prostatahypertrofi, hindringer eller andre kirurgiske prosedyrer, eksempelvis ved fjerning av deler av tarmen. Blandingsinkontinens gjelder når begge symptomene forekommer.

En grundig undersøkelse av sykehistorie bør gjennomføres for å fastslå inkontinensens art, og man bør merke seg tidligere kirurgiske inngrep, samt annen relevant sykdom eller medisinering.

Den fysiske undersøkelsen bør inkludere galle/blæresten, divertikulum eller tumor, rektalt palpasjon, nevrologi og sentralnervesystem for å se på mental status og andre nevrologiske faktorer. Analyse av urinen bør gjøres for å ekskludere infeksjon og blod i urinen. Ved infeksjoner bør de behandles før det gjøres ny vurdering.

Livskvalitet bør vurderes for å se hvordan inkontinensen påvirker personen, samtidig som man ser på mobilitet og tilgang til toalett.


 

STRESSINKONTINENS (POST-PROSTATEKTOMI)

Stressinkontinens hos menn skjer ofte etter prostatakirurgi, men forekommer også under andre omstendigheter. Det innebærer ufrivillig urinlekkasje i sammenheng med aktiviteter som hosting, løping, hopping, etc. Det vil variere individuelt. Noen vil oppleve små, sporadiske og kortvarige lekkasjer, mens andre opplever konstant og langvarig lekkasje. Ved riktig behandling vil flere oppleve å bli kvitt problemene helt.

Behandlingsalternativer

Livsstil
Gjør en vurdering av diett og væskeinntak, vektreduksjon og røyking. Overvektige løper større risiko grunnet økt trykk og belastning på blære og bekkenbunn. Røykere hoster mer, som kan føre til flere lekkasjer.

  • Ikke drikk for mye eller for lite (otimalt er 1,5 -2l væske pr. døgn). Reduksjon i væskeinntaket kan irritere blæren ytterligere, og føre til infeksjoner.
  • Unngå koffein, kullsyreholdige drikker og alkohol, som kan irritere blæren.
  • Vurder medisinering ut i fra interaksjon og iatrogenisk effekt.

Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening er den mest effektive behandlingsmetoden ved urinlekkasje i forbindelse med post-prostatektomi. Kombinert med å trene opp blæren og føre en dagbok over vannlatingen kan dette føre til full kontinens, forutsatt at lukkemusklene ikke har blitt skadet under kirurgi. Biofeedback og elektrisk stimuli kan bistå i bekkenbunnstreningen, og bør anbefales av fysioterapeuter eller uroterapeuter som kan veilede i riktig bruk av apparatene. Undersøkelser har vist positive resultater ved bruk av disse metodene i tilfeller av urininkontinens post-prostatektomi.

Opptrening av blæren
Blæretrening kan også være nyttig etter prostatakirurgi dersom mannen opplever urge-inkontinens. Økende mengder av urin oppbevares i blæren i kontrollerte perioder, for å øke blærens kapasitet. Målet er å bryte syklusen av frekvens og behov for vannlating. Uroterapeut eller fysioterapispesialist kan bistå med slik trening.

Medisinsk utstyr

Absorberende inkontinesprosukter for menn er laget i ulike typer dråpesamlere og bind.

Kateter kan brukes både kortsiktig, etter kirurgi, og i enkelte tilfeller langsiktig. Det finnes ulike typer katetere som enten kan kobles til en slange med tømmepose som brukeren bærer på seg, eller poser som kastes når de er fulle.
Kondom eller andre oppsamlende metoder bør tilpasses av en spesialist og sitte løst over penis, samt tømmes enten i en pose eller ved en klaffeløsning.

Farmakologiske og kirurgiske inngrep (ved spesielle tilstander)
Hvis grunnleggende behandling ikke fører frem og inkontinensen ødelegger for livskvaliteten bør andre metoder vurderes og henvisning til urolog anbefales. Det gjelder prosedyrer som inkluderer slynge, kostfiber eller kunstig lukkemuskel.


 

URGE-INKONTINENS

Urge-inkontinens defineres som ufrivillig urinlekkasje og sterkt behov for vannlating. Som ved stressinkontinens kan det behandles med ikke-invasive metoder. Den største risikofaktoren for urge-inkontinens er forstørret prostatakjertel, ustabil blæremusklatur, infeksjon, stein i blære eller urinrøret.

Behandlingsalternativer

Livsstil
Gjør en vurdering av diett og væskeinntak, vektreduksjon og røyking. Overvektige løper større risiko grunnet økt trykk og belastning på blære og bekkenbunn. Røykere hoster mer, som kan føre til flere lekkasjer.

  • Ikke drikk for mye eller for lite. Reduksjon i væskeinntaket kan irritere blæren ytterligere, og føre til infeksjoner. 1,5 -2l væske pr. døgn er bra.
  • Unngå koffein, kullsyreholdige drikker og alkohol, som kan irritere blæren.
  • Reduser overvekt, da det øker trykket på blæren, og slutt å røyke da det fører til økt hoste, som igjen kan føre til lekkasje.
  • Inkontinensbeskyttelse kan brukes under diagnostisering og behandling, dersom behandlingene ikke er fullstendig effektive, og for økt sikkerhet i stressende perioder.

Bekkenbunnstrening
I noen tilfeller har det vist seg at bekkenbunnstrening kan føre til reduserte tilfeller av lekkasje hos menn med urge-inkontinens. Biofeedback og elektrisk stimuli kan bistå i bekkenbunnstreningen, og bør anbefales av fysioterapeuter eller uroterapeuter.

Opptrening av blæren
Opptrening av blæren er svært effektivt ved urge-inkontinens. Blærens kapasitet forbedres sakte ved små, kontrollerte og stadig økende steg. Pasientsamtykke og selvmotivering er viktig, samtidig som å følge en rolig treningsutvikling for maksimal suksess.

Medisinsk utstyr

Menn som opplever et plutselig vannlatingsbehov kan bruke absorberende inkontinensprodukter, som er laget for mannlig anatomi. Hvert produkt varierer i forhold til absorpsjon og komfort. Det beste er å få råd fra helsepersonell, som kan vurdere daglig behov og finne frem til den beste kombinasjonen av produkter for hver enkelt pasient.

Det finnes også andre produkter for oppsamling av urin og som hindrer lekkasjer. Kateter og andre hjelpemidler som kan hjelpe menn med bekkenbunnstrening, eller som hemmer stressinkontinens, kan passe for pasienter med andre behandlingsbehov. Kateter kan brukes både midlertidig, etter kirurgi, og på lang sikt. Det finnes både invasive og sentralvenøse kateter, som kan være tilkoblet en tømmepose som brukeren bærer på seg, eller ha en klaff som sikrer jevnlig tømming i en beholder. Et sentralvenøst SUPRAPUBERTAL kateter kan settes inn kirurgisk via magen heller enn via uretra. Pasienter og pleiere kan trenes opp i å skifte og renholde disse. Kondom eller andre oppsamlende metoder.

Andre inngrep (i spesielle tilfeller)

Dersom behandlingsmetodene som er nevnt ovenfor ikke er effektive etter om lag 3-4 måneder bør man gjøre en ny vurdering og eventuelt henvise til annen behandling.
Det finnes også farmakologiske alternativer, i form av antikolinergika. Nevromodulering, autoaugmentasjon, blære-augmentasjon og urinavledende hjelpemidler kan også benyttes.


 

BLANDINGS INKONTINENS

Denne termen brukes når det forekommer symptomer av både urge- og stressinkontinens. Verdens helseorganisasjon (WHO), ved The International Continence Committee, anbefaler at man tar for seg de tydeligste symptomene først. Ved både urge- og stressinkontinens er imidlertid de primære, ikke-invasive behandlingsmetodene de samme: endring i livsstil, samt opptrening av blære og bekkenbunnsmuskulatur. Dersom dette ikke fører frem kan man vurdere medisinering for de mest fremtredende symptomene. Dersom det ikke fungerer bør pasienten henvises til videre undersøkelser.


 

ETTERDRYPP (POST-MICTURITION DRIBBLE, PMD)

Etterdrypp behandles ved en kombinasjon av bekkenbunnstrening, som styrker lukkemuskelen, og tømmeteknikker etter vannlating.


 

ANDRE TYPER AV INKONTINENS

Overløpsinkontinens: Som navnet tilsier er det når urin renner konstant, og blæren blir ”overfylt”. Det skyldes ofte mekaniske hindringer, eksempelvis forstoppelse, forstørret prostata, nerveskader eller abnormaliteter i uretra.

Funksjonell inkontinens: Manglende evne til å rekke toalettet i tide, grunnet funksjonshemning (fysisk eller psykisk) eller svakhet.