Kvinner og inkontinens

Generelt opplever 10-12 % av kvinner urinlekkasje jevnlig, hvorav tilfellene er noe hyppigere i noen grupper. Den vanligste formen blant kvinner er stressinkontinens, tett fulgt av urge-inkontinens. Mange kvinner opplever begge typene og har blandede symptomer.


 

DIAGNOSTISK VURDERING

Når en kvinne har symptomer på urininkontinens er det viktig å utelukke annen patologi før man gir diagnosen stress-, urge- eller blandingsinkontinens. Man bør vurdere ut i fra tidligere sykehistorie, særlig i forhold til hode-, nakke- og ryggskader, relevante medisinske tilstander, eksempelvis diabetes, samt sportsaktiviteter, fødsler og familiehistorie. Det bør gjøres en fysisk undersøkelse i tillegg til symptomanalyse av urinveiene.

En symptomanalyse inkluderer å rapportere episoder og inkontinensens art. Det bør også alltid utføres tester av urinen for blære- eller urinveisinfeksjon, og sjekkes at det ikke er blod i urinen. Hvis mulig bør du be henne føre dagbok som dokumenterer både tid for, og mengden, ved vannlating, samt hvor mye hun har drukket og hva.
Fysiske undersøkelser må ekskludere forstoppelse, prolaps, svulster eller tumorer, fistler, skader i forbindelse med graviditet, fødsel, tidligere kirurgi eller andre skader. Nevrologiske symptomer og mental tilstand bør undersøkes i tilfeller av hodetraume, multippel sklerose, Parkinsons, Alzheimers, etc.

Til slutt bør det også gjøres en vurdering av livskvalitet, mobilitet og tilgangen til toalett, for å fastslå behandlingsbehovet.


 

STRESSINKONTINENS

Stressinkontinens er forekomsten av ufrivillig urinlekkasje ved anstrengelser, som når du løfter, trener, nyser, hoster eller ler. Det kan dreie seg om både dråper og små lekkasjer.

Behandlingsalternativer

Livsstil
Gjør en vurdering av diett og væskeinntak, vektreduksjon og røyking. Overvektige løper større risiko grunnet økt trykk og belastning på magen. Røykere hoster mer, som kan føre til flere lekkasjer.

  • Ikke drikk for mye eller for lite. Reduksjon i væskeinntaket kan irritere blæren ytterligere, og føre til infeksjoner.
  • Unngå koffein, kullsyreholdige drikker og alkohol, som kan irritere blæren.
  • Vurder medisinering ut i fra interaksjon og iatrogenisk effekt.

Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening er generelt akseptert som den første behandlingsmetoden ved stressinkontinens, og forbedrer kontroll over blæren og lukkemusklene. Henvisning til fysioterapi er den mest effektive måten å sørge for at treningen utføres på riktig måte, og sikre suksess. En fysisk undersøkelse avklarer statusen på bekkenbunnsmuskulaturen, og fysioterapeuten kan så gi personlige treningsråd. Biofeedback og elektrisk stimuli kan bistå både menn og kvinner i bekkenbunnstreningen.

Medisinsk utstyr
Absorberende inkontinensprodukter laget spesielt for urinlekkasje er de mest populære produktene for å beskytte seg mot urinlekkasje. Det finnes både engangs- og flerbruksvarianter og til tross for forskjeller i produktene er de ofte utviklet med høy teknologisk standard, samt er fleksible og enkle i bruk. Pasienter kan bruke flere ulike typer avhengig av deres daglige behov. Det finnes produkter utviklet med spesifikke hensyn, slik som tynn og diskret beskyttelse til daglig bruk eller produkter som kan håndtere kraftig lekkasje. Apotek og bandagister kan gi råd og veiledning om de ulike produktene, samt forbukerspørsmål.

Det finnes også andre produkter for oppsamling av urin og som hindrer lekkasjer. Kateter kan brukes både midlertidig, etter kirurgi, og på lang sikt. Det finnes både invasive og sentralvenøse kateter, som kan være tilkoblet en tømmepose som brukeren bærer på seg, eller ha en klaff som sikrer jevnlig tømming i en beholder. Et sentralvenøst SUPRAPUBERTAL kateter kan settes inn kirurgisk via magen heller inn via uretra. Pasienter og pleiere kan trenes opp i å skifte og renholde disse.

Farmakologiske og kirurgiske inngrep (i spesielle tilfeller)

Farmakologiske inngrep
Det finnes nye legemidler på det europeiske markedet som kan bistå ved stressinkontinens. De kalles kombinerte serotonin og noradrenalin reseptorhemmere. Studier har vist at man oppnår best resultat hvis disse brukes i kombinasjon med bekkenbunnstrening.

Kirurgiske inngrep
En urolog eller gynekolog kan gi råd om kirurgiske alternativer ved stressinkontinens. For de fleste pasienter bør kirurgi ved stressinkontinens ses på som tertiær behandling, i tilfeller hvor konservative og farmakologiske inngrep ikke har ført frem.


 

URGE-INKONTINENS (HASTVERKS-INKONTINENS)

Urge-inkontinens, eller hastverksinkontinens, er når muskelen på innsiden av blæreveggen er overaktiv. Den øker behovet for vannlating og gir samtidig liten eller ingen forvarsel, noe som ofte fører til urinlekkasje. I alvorlige tilfeller kan lekkasjen være kraftig. Økt vannlating (mer enn åtte ganger om dagen) og nocturia (en eller flere ganger per natt) kan også oppstå.

Behandlingsalternativer

Livsstil
Gjør det så lett som mulig å komme seg til toalettet. Det innebærer kanskje enkelte tilpasninger der pasienten bor. Et høyere toalettsete, håndtak, anordninger i soverommet er blant tiltakene som kan hjelpe pasienten, samt klær som gjør det enklere å kle av seg.

Opptrening av blæren
Blæretrening er en teknikk som øker blærens kapasitet, samtidig som vannlatingsbehovet senkes. Over tid blir blæren mindre irritabel og kan håndtere større mengder av urin. Å føre dagbok kan være et første steg i å vurdere urge-inkontinens, og nyttig når man setter opp et program for opptrening av blæren.

Bekkenbunnstrening
Bekkenbunnstrening er nyttig ved stress- og blandingsinkontinens, men kan også hjelpe ved urge-inkontinens da det styrker muskulaturen og kan redusere eller hindre lekkasje. Biofeedback og elektrisk stimuli kan bistå både menn og kvinner i bekkenbunnstreningen. Veiledning og råd om bruk av disse apparatene gjøres av fysioterapeut og uroterapeut eller helsepersonell med relevant kunnskap.

Medisinsk utstyr

Noen kvinner opplever plutselig og ufrivillig urinlekkasje og velger å bruke absorberende inkontinensprodukter. Det finnes en rekke produktvarianter som kan passe ved ulike mengder av lekkasjer. Det finnes spesialprodukter, og helsepersonell kan veilede pasienten om hvilket produkt som passer best, og forklare fordelene med et produkt som absorberer urin fremfor et som er laget for blod.

Det finnes også andre produkter for oppsamling av urin og som hindrer lekkasjer. Kateter kan brukes både midlertidig, etter kirurgi, og på lang sikt. Det finnes både invasive og sentralvenøse kateter, som kan være tilkoblet en tømmepose som brukeren bærer på seg, eller ha en klaff som sikrer jevnlig tømming i en beholder. Et kateter kan settes inn kirurgisk via magen heller enn via uretra. Pasienter og pleierpersonalet kan trenes opp i å skifte og renholde disse.

Farmakologiske og kirurgiske inngrep (i spesielle situasjoner)
Antimuskariner og antikolinergika kan gis ved overaktiv blære. Kirurgiske inngrep ved urge-inkontinens uten symptomer på stessinkontinens er uvanlig.


 

BLANDINGSINKONTINENS

Ved blandingsinkontinens oppstår en kombinasjon av symptomer på både urge- og stressinkontinens. I henhold til de siste retningslinjene fra The International Committee of Incontinence anbefales det å behandle de mest fremtredende symptomene først.


 

ANDRE TYPER AV INKONTINENS

Det finnes ande typer av inkontinens som ikke nødvendigvis faller innenfor kategoriene ovenfor.
Funksjonell inkontinens: Manglende evne til å rekke toalettet i tide, grunnet funksjonshemning (fysisk eller psykisk) eller svakhet.